Var ikke helt oppe på toppen, men tok taubanen opp til ca 3500 m, det høyeste jeg noen gang har vært.
Nede ved taubanen vokste en ormehode (Echium), som var avblomstret, men som er veldig karakteristisk. Her et bilde av frøstandene og bladrosettene fra basestasjonen til taubanen.
Echium wildpretii
og bladrosetten til den samme.
Vi tok taubanen opp, men oppe var det ikke noe vegetasjon.
Utsikten fra toppen av taubanen mot Los Christianos ned i krateret.
og opp mot selve toppen på 3715m, noen gikk helt opp, men ikke vi.
Rett ved basestasjonen, en kjempe, Plantago webbii,
Dette må være en av de høyest voksende plantene.
Dominerende i krateret var denne gnisten, som ikke var i blomst.
Teidegnist, Spartocytisus supranubius. Den har hvite blomster.
To tre andre planter som var vanlige puter i krateret men som ikke blomstret, og som jeg derfor ikke er 100% sikker på.
Descurainia bourgeauana?
Pterocephalus lasiospermus?
Pterocephalus lasiospermus?
Cheirolophus teydis?
På veien både opp og ned kjørte vi gjennom skoger med Kanari-furu, Pinus canariensis
her var det lite undervegetasjon.
På turen ned stoppet vi ved et utsiktspunkt og her blomstret puter med 'tiriltunge' og en liten brunrot.
Lotus campylocladus
Scrophularia glabrata
På turen videre ned reiste vi gjennom Vilaflor, den høyest beliggende byen i Spania, og i veikanten blomstret en invaderende valmue-art, Eschscholzia californica.
Ellers var veikantene dominert av vortemelk-busker, men det er vanskelig å identifisere planter fra buss i fart.
No comments:
Post a Comment